Utstillingen Kameleonaktig er en tegning man trer inn i. 

 

Hvis Kameleonaktig var en bok ville baksideteksten vært noe slikt som:

En middelaldrende kvinne (er hun middelaldrende? - ikke helt ennå kanskje) undersøker tvilen som pådriver i eget liv. 

Her opptrer de to formene for tvil overlappende. Den gode tvilen. Den som får kvinnen, hovedpersonen, oss til å lete videre, til å innse at her er det noe viktig på spill - og du har stemmen, retten, ansvaret for å forsøke å nærme deg det. Den nysgjerrige tvilen. Den som stiller spørsmål, tenker ut ideer, ler (ofte av spørsmålene, ofte av svarene) og som søker, søker. 

Og, så. Den andre tvilen. Bedrager-tvilen. En tvil som låser seg fast, som er mye, men ikke skapende. Det er tvilen som sier: «Du er ikke verdt en dritt», som får meg til å si stygge ting til meg selv i notatbøker: «Jeg hater deg, din dumme, dumme faen.»