Om å lage seg sannheter. 

Noen ganger: enkelt. Dansende kommer fragmentene etter hverandre og danner en sammenhengende fortelling. Jeg dømmer før jeg leter etter mer informasjon. Det er visstnok vanskelig å skifte mening etter en slik øvelse.

 

Om å lete etter narhvaler.

 

Narrativ feilslutning. 

Det hører med sjeldenhetene at jeg føler meg sikker på noe. Jeg snakker høylytt, bombastisk.

Den ligger der, tvilen, som et teppe.

 

Om.

Som et mantra.

Åpent, men likefullt lukket.  

 

Jeg minner meg selv på, at jeg ikke er alene. Å tenke at jeg er skaperen er fånyttes. Jeg stjeler fra den eldre damen som kanskje er hjemløs. Bruker hennes historie for å lage. For å forklare min egen. Skamfull. Lat. Nevrotisk.  Jeg forsøker å se mild ut når jeg møter deg. Sannheten er sann inntil den ikke er det lengre. Narhvalen sin tann, beviste enhjørningens eksistens.

 

Om å gjøre.

Vanligvis vet jeg ikke hva det var jeg ville si, det kommer først etterpå. Jeg innleder samtaler for å få meg selv til å skifte mening.